mandag 26. september 2011

Etosha øst - Namutoni

Namutoni ligger i østre del av Etosha Nationalpark og hovedanlegget er et hvitkalket nedlagt fort som tidligere både er benyttet av tyskerne og sørafrikanerne. Fortet er nå fredet som kulturminne. Det var veldig stemningsfullt og spise middag i fakkellys inne i den gamle borggården.






Inngangen til fortet.





Ikke langt utenfor fortet traff vi på neshorn av arten White Rhino (Spissneshorn). Spissnesehornet lever av plantekost og er vanligvis sky. Skulle de imidlertid bli skremt eller forstyrret styrter de løs på sin fiende og er da farlige dyr.




Spissneshornet kan få en vekt på 1,5 tonn.




Sekretærfuglen er en rovfugl som holder til i Etosha. Den er på størrelse med ei trane, og lever av slanger, krypdyr og innsekter. Navnet har den fått fra fjærene den har på hodet som minner om fjærpennen sekretærene ofte hadde bak øret.





Purple roller i toppen på et Akasietre.





Fant ut at dette måtte være familietre





Blackbacked Jackal.

Torill og jeg opplevde å møte flere Jackaler. Etter middag, på vei tilbake til "chaleet" traff vi på 2 stykker på noen få meters hold. Spennende møte men "kraftbeina" våre var ikke attraktive nok så det gikk bra. ;0)




Tre tyske gutter hadde nok sett mer til siden enn fremover da de havnet ut i et vannhull langt ute i bushen. Vi var de første som kom til unnsetning og da hadde de stått der i ca 2 timer i 35+




Kuduen er flott med de spiralformede horna.




Strutsen er verdens tyngste fugl (opp til 150 kg) men kan ikke fly. Hannene kan oppnå en høyde på 2,4 m. Hunnen legger 15 - 20 egg á ca 1,5 kg hver.




Vi hadde regna med å finne et annet dyr enn Oryx ved enden av disse spora.




En annen oryx har valgt et skyggefullt sted i stedet for ei åpen grus slette.

fredag 23. september 2011

Etosha vest - Okaukuejo

Etosha er en kjempestor nasjonalpark på 2,3 mil hektar, som er omtrent på størrelse med Oppland fylke. Parken ble etablert allerede i 1907. Den består av en kjempestor pan ( grunn innsjø) som er 12 mil lang og vel 5 mil bred som fylles opp under regntiden og helt eller delvis tørker ut i tørketiden. I tillegg er det milevis med savanneområder rundt omkring.




Vi bestilte overnatting inne i parken. Spennende. Bungalowen vi bodde i er bygget i lokal stil, og har flott standard med flislagte bad og store gode senger. De fleste stedene vi bodde på turen har myggtelt over sengene. Veldig bra. (Vi så omtrent ikke en mygg på hele turen).


De første dyra vi så når vi kom inn i parken var de vakre Giraffene. Ikke så rart kanskje da de ikke så lett skjuler seg bak buskaset. Her på bildet ser du også størrelsesforskjellen til en Springbukk.

Kori Bustard er en stor og tung fugl, som er flygedyktig. Denne hannen har slått opp punkersveisen for å imponere ei "dame" som var i nærheten.


Sebraer i morgenlys som drikker vann fra vannhullet ved Okaukuejo.


Noen springbukker som drikker vann fra samme kilde.


Litt utenfor Okaukuejo oppdaget vi denne løvinna i nærheten av et vannhull. Jeg fikk parkert perfekt for å ta bilder mens hun, som jeg trodde, skulle gå ned mot vannhullet. Men denne dama var på jakt etter ferskt kjøtt og ikke vann.


Plutselig kommer to løvinner til i full fart mens "min løvinne" satte opp farten for å dekke høyre flanke. Selve angrepet på Springbukken så ikke vi, for det ble bak oss, men en spennende opplevelse og noen artige bilder ble det.


Samtidig som løvinna sto og ventet på assistanse i jakta, kom denne kjempen skridende igjennom buskvegetasjonen mot vannhullet. Et mektig syn.


Når det stikker opp litt pels eller som her knær fra gresset er det tid for stopp. Vi tok matpause og ventet i ca tre kvarter før "knærne" viste seg skikkelig fram og opp av gresset kom en stor hannløve. Utrolig flott.


En liten forflytning er alt som skjer i den brennheite sola.


Så inntar han en ny hvileplass i litt skygge og nærmere vannhullet. Andre dyr som hadde tenkt seg til vannhullet virket å ha full kontroll på hvor han var, og holdt seg på god avstand.





onsdag 21. september 2011

Vingerklip

Etter tre flotte dager ved Atlanterhavskysten forlater vi kystklimaet og de friske bølgene og drar 40 mil nordøstover mot Vingerklip lodge.




Surfebølger ved Swakopmund




Vi følger Skeleton coast opp til Henties Bay før vi kjører inn i landet. Dette er en naken kystlinje hvor ørkenen går helt ut til havet. En fisketråler har lagt til her for siste gang.





Lyslinjene langs vegen er fine sitteplasser for rovfugl. Her har en Rock Kestrel tatt ei gresshoppe og sørger her for at hoppingen endelig er avsluttet.





Før vi kommer frem til lodgen får vi utsikt over de spesielle fjellformasjonene som har gitt Vingerklip (Fingerklippene) sitt navn.










Fjellformasjon i kveldslys.






Lodge-anlegget er bygget vakkert inn i terrenget







Stier i naturstein







Bungalower





Fjellet over lodgen i dagslys







Om kvelden blir fjellet over lodgen og stien opp til toppen lyssatt. Ved solnedgang serveres "sundowner" på toppen.






Fra vår bungalow hadde vi flott utsikt over et vannhull i nærheten. Ut på ettermiddagen hørte vi en summende lyd og fikk se en masse dyr på vei for å drikke, og ikke lenge etter sto ca 15 Eland (antiloper) i trengsel rundt vannhullet.

Etter bare et par minutter blir det full panikk i flokken og de forsvinner inn i krattskogen.




Fram kommer 3 Geparder som sannsynligvis både vil ha vann og ferskt kjøtt. En Elandokse var ikke fornøyd med å bli jagd vekk fra vannhullet og kom tilbake for å drikke. Men som en ser av bildet ble det en litt stresset situasjon for alle, og Elandoksen fant snart ut at det var best å stikke av. 3 Geparder var nok i meste laget for han også.






African Red-eyed Bulbul




























tirsdag 20. september 2011

Swakopmund og Walvis Bay

Namibiaturen vår startet i hovedstaden Windhoek hvor vi etter frokost og et kort besøk hos Klaus Endresen, tok veien fatt i en lånt Toyota Landcruser, med en haug med hestekrefter. Vi tilbakela ca 40 mil over til vestkysten, til byen Swakopmund. Fartsgrensene i Namibia er 120 km/t på hovedveiene så milene går fort unna på "den gærne sida av veien". (dobbeltklikk for større bilde)



Vi kom frem på ettermiddagen og fikk med oss en vakker solnedgang over Atlanterhavet fra verandaen i leiligheten før sengetid. 3 dager hadde vi satt av i Swakopmund og omegn for å aklimatisere oss. Tur til Walvis Bay, en havneby som ligger 35 km lenger syd var et av våre mål. Flott natur og mye fugl.



Det er masse perlehøns rundt om i Namibia, men at vi skulle møte dem gatelangs i Swakopmund var en overraskelse.



Kuhegra er også en vanlig fugl å se rundt om på plener og i hager på vestkysten. Ute i bushen finner vi de ofte sittende på ryggen av kveg, flodhest o.a.



Swakopmund er en vakker by bygget i Jugend stil akkurat som gamlebyen i Ålesund. Flott sted for shopping.



Det er heller ikke noe å si på bredden av gatene her. 2 filer i hver retning og god plass til parkering. Vi krysset ei gate som enda ikke var asfaltert i den nyere delen av byen og fant ut at det var satt av 20 meter til kjørebane pluss parkering, så her tenker man fremover.



Her er Torill utenfor en park hvor det ble holdt bryllup.



I bukta ved Walvis Bay er det etablert store saltutvinningsanlegg. Selv om det lukter litt bittert i saltsjøer som fordamper, er utseende helt OK.



Silkehegre er en av artene som holder til i dette området.



De vakre Hvitpelikanene er faste gjester i bukta ved Walvis Bay







2 Mousebirds finner mat i toppen av en blomst.



lørdag 17. september 2011

Namibia

Vi er fremdeles i Namibia, men turen går mot slutten. Det har vært vel to uker med fantastiske opplevelser, men på grunn av dårlig med internettforbindelse har det blitt lite med blogging. Legger ved et bilde av en liten fargerik kingfisher fra Okavango foreløpig, og lover og komme tilbake med flere bilder etter hvert. Det har blitt mange :-)


Malachite Kingfisher