Stillits

Vi fikk besøk av en fargerik stillits på foringsplassen i dag. Denne har jeg ikke observert i Hurdal tidligere og det var derfor overraskende at den skulle møte opp her i minus 16 grader og en halv meter med snø.


Det drar seg mot nyttår med fullmåne og sprengkulde i år. Månen tittet over åskammen allerede før kl 14.00 i dag og har tre dager på seg til å lyse opp hele skiva.

GOD JUL

Julesnøen laver ned i dag og gulspurven koser seg i juleneket. Den satte seg også en liten stund i trollhasselen hvor jeg foreviget den. God Jul til alle som er inne på bloggen min!

24.12.09

Bjørn

Gamle tegninger fra Ivar Rognstad.

Ivar Rognstad født 1898, var lærer på Strømmen skole fra 1922 - 1934. Ved siden av å være lærer var han også ordfører i Hurdal i flere år. Han døde bare 36 år gammel.

Ivar Rognstad var flink til å tegne, og lagde mange karikaturtegninger av elevene sine. Ved et besøk hos Eva (datter) fikk jeg noen av orginaltegningene han hadde laget av pappa , Ingrid og Agnes.

Tegning av pappa fra 3/9 1925, litt over 10 år gammel.

Tegning av Ingrid fra 7/11 1927,

Tegning av Agnes fra 9/9 1929

Flere rådyr

Rådyrbukken er innom foringa en gang om dagen. Han senker ikke hodet ned mot maten før han har sjekket ut omgivelsene mot eventuelle farer.

Her ser det ut som om eplene har falt i smak.

Rådyr

Jeg har allerede startet opp med litt foring av rådyra, da jeg synes det er hyggelig og ha dem i nærheten. Legger ut litt epler, potetskrell, brød m.m. og da tar det ikke lange tida før de kommer. Det er viktig å starte foring tidlig slik at kondisen er god når de går inn i den harde vinterperioden.

Blåbærris er det lett å finne enda, og er en viktig bestandel i rådyras kost.

Rådyra er veldig på vakt, og det skal ikke store forstyrrelsen til før de forsvinner inn i skogen igjen.

Hvem ser du på her?

Dette er en rådyrbukk som har felt geviret for i år. Geviret starter og vokse ut igjen på nyåret og når brunstperioden starter til sommeren er det nyfeid og klart til å brukes til å forsvare reviret i Rognstadhagan.

Skjeggmeis

Årets siste Tåkern besøk foregikk i relativt tett tåke og temperatur rundt 0 grader. I stedet for å kikke etter ender og gjess ute i tåkehavet tok jeg meg en tur ned i vassen / takrørskogen for å besøke skjeggmeisen. Nå på denne tida spiser den frø i toppen på takrøret og er derfor lettere å se og fotografere enn ellers.

4 skjeggmeisjenter i takrørskogen.

Gutten sjøl har flotte hengebarter og kan vanskelig forveksles med andre arter.

Skjeggmeisen er helt avhengig av takrør som habitat og holder seg her med unntak av når den er på vandring. Den spiser for det meste frø og larver .

Utbredelsesområdet til skjeggmeisen er syd- og øst Europa. Kom først til Norge på midten av 1990-tallet. (Østfold - V.Agder.

Besøk av Kjernebiter

I helga hadde vi besøk av en kjernebiter på foringsplassen vår. Været var ikke det aller beste hele tiden noe det nedenforstående bildet kan dokumentere. (klikk på bildet for å forstørre)




I vår var både hannen og hunnen innom på besøk på foringa vår, men i helga så vi bare han-fuglen.

Kjernebiteren er mest vanlig lengre sydover og er normalt ganske sky. Den holder til oppe i trekronene i løv- og blandigsskog og er ikke så ofte å se. Men siden det er lite med nøtter og kjerner opp i trærne her nå lar den seg friste av solsikkefrøene.

Kjernebiteren kan trykke til med en kraft på bortimot 50 kg i nebbet og knekker lett de harde frøsteinene til oliven og kirsebær.

Kjernebiteren tok seg noen hvilepauser oppe i grantrærne mellom måltidene.

Rognebærtjuven

Gråtrosten er nå om dagen i full gang med å renske de vakre rognetrærne mine for rognebær. Store flokker med trost kommer nordfra og tar for seg rognebæra etter hvert som den er moden og drar videre mot varmere strøk. Om sommeren finner gråtrosten mye av føden på bakken, eller like under torva, (meitemark) Gråtrosten overvintrer i sør vest Asia før den til våren på nytt tar turen til oss for å stifte familie og formere seg.
(klikk på bildene for forstørring)

Før i tida ble trosten jaktet på og benyttet som matressurs. (kramsfugl)

Trosten ble da fanget i snarer som ble laget av en rognekvist og snare av hestetagl.

Foruten gråtrosten er duetrosten, måltrosten, rødvingetrosten og svarttrosten av de mest kjente trostene. Ringtrosten som hekker i fjellet ser vi for det meste kun på trekket.

Rognebæra går ned på høykant!

Når de store flokkene kommer tømmes et lite tre på noen timer.

Gråtrosten er også glad i andre slags bær, både de som vokser på bakken og de som vokser i trær. Jeg husker spesielt at mamma ikkke var særlig begeistret når trosten kom og forsynte seg av kirsebæra hennes.

Arild har gått under jorda!

Elgoksen Arild stupte for et ildjern ved Morttjern på Minneåsen på ettermiddagen i går. Arild har vært et hyggelig bekjentskap. Han har under lange perioder holdt til nær bebyggelsen på Knaimoen og litt over på andre sida av elva, og det har virket som kjerneområdet hans har bestått mye av hager og parker. Hans rolige gemytt har gjort at han er vel dokumentert og er en av de elgene som tar mest plass på min harddisk.

Selv etter at han har gått under jorda sitter glimtet i øyet

Arild fotografert på Knaimoen i 2008

Arild på Knaimoen i 2009

Høst

Høsten har kommet med klar luft og nydelige farger. Det er vanskelig og ikke stoppe og ta noen bilder når naturen viser seg fra en så praktfull side.

Tågebær

Ospa er ikke det treslaget vi forbinder med de flotteste fargene, men når den lave høstsola skinner igjennom løvverket er det virkelig vakkert.


En annen skapning som også setter pris på ospa har vært på ferde her. Ikke mye vind som skal til her før hele det store matfatet faller ut i sjøen og det av treet som havner ned i vannet og under isen vil være ei stor matpakke under den lange vinteren.

Grønnfinken har latt seg imponere av høstfargene til rogna.

Elgsafari II

Det er blitt flere elg-turer oppover i Skrukkelia tidlig om morgenen denne uka. Siden vi nå er i brunsttida for elgen er ikke elgoksene så langt vekk fra der elgkuene oppholder seg. Denne flotte karen kom frem i morgetåka på et jorde hvor elgkuene ofte er og spiser for å sjekke leget, og med litt lokkelyd fra herr Skjelstad kom den nærme nok for å si det sånn.

Elgku med diende kalv i det samme området er par dager tidligere.

Elgsafari

Hvis man står opp litt tidlig på morgenen (06.00 eller helst litt før) er det store muligheter til å få oppleve vårt største pattedyr elgen på hjemmebane. Her er det en "piggokse" som speiler seg i Skrukkelisjøen.


En tidligere bekjent "Stensrudkua" har tvillinger i år, og bruker ikke å si nei til et lite foto-oppdrag.

Stensrudkua i fint driv oppover langs Sørengvegen.

Kaffekos og tyttebærtur

Sist søndag tok John, Inger, Torill og jeg tok en tur til Hersjøen for å drikke kaffe og titte litt etter tyttebæra . Her sitte John med kaffen og mimrer litt om gamle dager med fiskestang og dupp.

Vi fant da litt tyttebær også selv om det var litt lite modent noen steder. Sauen var veldig interessert i hva som var i bøtta til Torill, og gav seg ikke før den fikk sjekket ordentlig. Den har nok fått mat fra bøtte tidligere!

Søskentreff på Hersjøen

Tradisjonen tro møttes gjengen fra Elverhøy Vestre til søskentreff i Hurdal. I år hadde vi valgt Haraldvangen sin lille koie ved Hersjøen som møtested. Hersjøen var en av favorittfiskeplassene til familien under oppveksten og det passet derfor ekstra fint å kunne treffes nettopp her. Pappa hadde fyllt 94 denne helga om han hadde levd.

Mini'n likte seg i terrenget rundt hytta



Kaisa tok det helt med ro

Siden vi hadde lagt treffet til en av de fineste dagene i august, kunne vi kose oss ute i den herlige naturen med god mat og drikke.

Eivind i kveldssol.

Søndagsmorgen kl 07.00 med tåkeskyer over vannet.

Jentene på bær- og sopptur.

Nutten renser soppen før tilberedning.

Sola vant over tåka også på søndagen. Takk for en hyggelig helg!

Haukugle

Fikk melding om at Haukugle var sett inne på øståsen tidligere denne uka. Jeg og Hallgeir tok en tur med fotoutstyr og video og fant ugla sittende på en tretopp mellom Bergvatn og Steinsjøen. Haukugla er ganske tillitsfull på denne tida av året, i motsetning til i hekkeprioden da den er vesentlig mer hissig. Haukugla hekket på flere steder her i Hurdal for 3 år siden, men i år har vi ikke observert hekking sansynligvis på grunn av liten bestand av smågnagere.

Jeg har snekret et par fuglekasser for Haukugle i sommer som skal settes opp i høst. Som bildet viser har kassa ei spalte under innflyvningshullet slik at ugla kan se ut mens den ligger og ruger. Jeg håper kassa faller i smak.

Tar med et bilde av en Haukugle unge jeg tok bilde av for 3 år siden. Som flere andre uglearter forlater ungene reiret før de er flygedyktige. De klatrer opp i et tre med de skarpe klørne sine og blir matet av foreldrene frem til de greier seg selv.