En fin elgokse beiter seg gjennom rogn- og seljepisken i Guripusset på Knaimoen.
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghZ-oPlnHlLgHA71vHuT3W55pEOhefxb_qXGJay6dcEd8mNrcw4XOgh-FNVW1DG_-tap9GnVT0wJH_eGgwdUueVcgJdI8ptA6WCMtoBaiZM1iE0cdyt3Aup6xr9cFkeiXw79-VxoHV-nLU/s400/elgokse+garver+web-1.jpg)
Som ung husker jeg at vi sykla litt fort i gjennom skogen ved Guripusset hvor det var kjent at spøkelser viste seg med jevne mellomrom. Jeg regner med at det var a Guri som gikk igjen (derav navnet) og hun viste seg gjerne når det var halvskumt eller mørkt.
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0sISdAlBmKc7Iu4_v19ZXKlvFEHm6fp-Cxs2Cp9XvqpzkkuZ_Ztgs73f4Sg4rssLCd7O9cjXXeZqbepCq5-Wz6I5Mw9oxKSZvE44zn25cRoblMg5wu6nGUxiBg3N4kFTwzP6NOhT1dNvo/s400/_MG_3726-1.jpg)
Det er jo mulig at denne karen også kan ha skremt noen og trodd at det var a Guri, det er fort gjort å miste fokusen når det knaker i tørre kvister.
Denne elgkua fra Knaimoen kan også få deg til å fryse litt nedover ryggen, og er det slik at sjelen hennes Guri har vandret over i dyrenes verden, så er det jo slett ikke umulig at a står her.