GOD JUL

Julesnøen laver ned i dag og gulspurven koser seg i juleneket. Den satte seg også en liten stund i trollhasselen hvor jeg foreviget den. God Jul til alle som er inne på bloggen min!

24.12.09

Bjørn

Gamle tegninger fra Ivar Rognstad.

Ivar Rognstad født 1898, var lærer på Strømmen skole fra 1922 - 1934. Ved siden av å være lærer var han også ordfører i Hurdal i flere år. Han døde bare 36 år gammel.

Ivar Rognstad var flink til å tegne, og lagde mange karikaturtegninger av elevene sine. Ved et besøk hos Eva (datter) fikk jeg noen av orginaltegningene han hadde laget av pappa , Ingrid og Agnes.

Tegning av pappa fra 3/9 1925, litt over 10 år gammel.

Tegning av Ingrid fra 7/11 1927,

Tegning av Agnes fra 9/9 1929

Flere rådyr

Rådyrbukken er innom foringa en gang om dagen. Han senker ikke hodet ned mot maten før han har sjekket ut omgivelsene mot eventuelle farer.

Her ser det ut som om eplene har falt i smak.

Rådyr

Jeg har allerede startet opp med litt foring av rådyra, da jeg synes det er hyggelig og ha dem i nærheten. Legger ut litt epler, potetskrell, brød m.m. og da tar det ikke lange tida før de kommer. Det er viktig å starte foring tidlig slik at kondisen er god når de går inn i den harde vinterperioden.

Blåbærris er det lett å finne enda, og er en viktig bestandel i rådyras kost.

Rådyra er veldig på vakt, og det skal ikke store forstyrrelsen til før de forsvinner inn i skogen igjen.

Hvem ser du på her?

Dette er en rådyrbukk som har felt geviret for i år. Geviret starter og vokse ut igjen på nyåret og når brunstperioden starter til sommeren er det nyfeid og klart til å brukes til å forsvare reviret i Rognstadhagan.

Skjeggmeis

Årets siste Tåkern besøk foregikk i relativt tett tåke og temperatur rundt 0 grader. I stedet for å kikke etter ender og gjess ute i tåkehavet tok jeg meg en tur ned i vassen / takrørskogen for å besøke skjeggmeisen. Nå på denne tida spiser den frø i toppen på takrøret og er derfor lettere å se og fotografere enn ellers.

4 skjeggmeisjenter i takrørskogen.

Gutten sjøl har flotte hengebarter og kan vanskelig forveksles med andre arter.

Skjeggmeisen er helt avhengig av takrør som habitat og holder seg her med unntak av når den er på vandring. Den spiser for det meste frø og larver .

Utbredelsesområdet til skjeggmeisen er syd- og øst Europa. Kom først til Norge på midten av 1990-tallet. (Østfold - V.Agder.

Besøk av Kjernebiter

I helga hadde vi besøk av en kjernebiter på foringsplassen vår. Været var ikke det aller beste hele tiden noe det nedenforstående bildet kan dokumentere. (klikk på bildet for å forstørre)




I vår var både hannen og hunnen innom på besøk på foringa vår, men i helga så vi bare han-fuglen.

Kjernebiteren er mest vanlig lengre sydover og er normalt ganske sky. Den holder til oppe i trekronene i løv- og blandigsskog og er ikke så ofte å se. Men siden det er lite med nøtter og kjerner opp i trærne her nå lar den seg friste av solsikkefrøene.

Kjernebiteren kan trykke til med en kraft på bortimot 50 kg i nebbet og knekker lett de harde frøsteinene til oliven og kirsebær.

Kjernebiteren tok seg noen hvilepauser oppe i grantrærne mellom måltidene.

Rognebærtjuven

Gråtrosten er nå om dagen i full gang med å renske de vakre rognetrærne mine for rognebær. Store flokker med trost kommer nordfra og tar for seg rognebæra etter hvert som den er moden og drar videre mot varmere strøk. Om sommeren finner gråtrosten mye av føden på bakken, eller like under torva, (meitemark) Gråtrosten overvintrer i sør vest Asia før den til våren på nytt tar turen til oss for å stifte familie og formere seg.
(klikk på bildene for forstørring)

Før i tida ble trosten jaktet på og benyttet som matressurs. (kramsfugl)

Trosten ble da fanget i snarer som ble laget av en rognekvist og snare av hestetagl.

Foruten gråtrosten er duetrosten, måltrosten, rødvingetrosten og svarttrosten av de mest kjente trostene. Ringtrosten som hekker i fjellet ser vi for det meste kun på trekket.

Rognebæra går ned på høykant!

Når de store flokkene kommer tømmes et lite tre på noen timer.

Gråtrosten er også glad i andre slags bær, både de som vokser på bakken og de som vokser i trær. Jeg husker spesielt at mamma ikkke var særlig begeistret når trosten kom og forsynte seg av kirsebæra hennes.